Stian er 43 år, er utdannet fra BI og hadde bodd mange år i Oslo før han og samboeren ble mjølkebønder på Nerskogen 800 moh, mellom Oppdal og Rennebu.
De tok over melkeproduksjonen til svigerforeldrene til Stian, leide ekstra kvote av naboen som skulle avslutte melkeproduksjonen og de tok sikte på å investere i fremtiden og bygge helt nytt fjøs. Slik gikk det ikke. Fjøsjobben var perfekt, men de fikk raskt erfare de sterke kontrastene med langt dårligere økonomi og store arbeidsmengder i kontrast til et "vanlig" arbeidsliv. Arbeidsmengdene kunne håndteres, men det ble svært vanskelig å kombinere fjøsjobben med småbarnsliv der begge foreldrene ville bidra. Økonomien etter fjøsbygging med svært lave inntektsmuligheter pr årsverk ble hovedårsaken til at de ikke bygde nytt fjøs, men måtte se seg nødt til å legge ned produksjonen etter at fjøspumpa hadde gått hver dag siden 1960.
Disse vilkårene han måtte godta som mjølkebonde synes Stian var så blodig urettferdig, at han engasjerte seg i landbrukspolitikken og ble leder av Rennebu bondelag og utsending til Bondetinget, og kjørte traktor til Oslo med Bondelaget for å protestere mot landbrukspolitikken som legger ned norsk landbruk.
Vi får høre Stian sin historie om hvordan han ville slå inn fjøsdøra for siste gang så hardt at det hørtes inn på Stortinget, og hans forslag til hvordan landbruket og selvforsyningen kan reddes med konkurransedyktige vilkår i sammenligning med andre næringer.
.webp)
